Brukskonto, sparekonto, lønnskonto, fondskonto, høyrentekonto. Blir du forvirret av alle begrepene? Finn ut hvilke penger som skal inn på hvilken konto.
Er du en av dem som alltid overfører lønna til sparekontoen? Eller kanskje er du likegyldig til hvor pengene står? Det burde du ikke være. Setter du pengene på riktig konto, har du nemlig mye å spare.
Sparekonto: Et trygt sted for pengene du ikke skal bruke
Begrepene sparekonto og høyrentekonto brukes om hverandre – men de betyr det samme. Og i begrepene, ligger også forklaringen på når og hvorfor du skal bruke en slik konto: Sparekontoen har en høyere rente enn brukskontoen. Du gjør derfor lurt i å overføre pengene du ikke planlegger å bruke med det første, til denne kontoen.
Dukker det opp uforutsette utgifter som gjør at brukskontoen ikke strekker til – for eksempel at bilen trenger reparasjon eller mobiltelefonen har et ublidt møte med bakken? Det er heldigvis ikke noe problem å overføre pengene tilbake fra sparekontoen, og som regel slipper du også å betale gebyrer for det.
Med yA Høyrentekonto får du god rente allerede fra første krone. Begynn sparingen i dag!
Brukskonto: Pengene du skal bruke
Brukskonto er det samme som lønnskonto. Det er her pengene havner når du får lønn, og det er denne kontoen du bruker hver gang du trekker bankkortet.
Ja, det ligger i ordet – denne kontoen er til for å brukes. Men du bør ikke ha mer på brukskontoen enn du faktisk trenger. Rentene er nemlig lavere på brukskontoen enn på sparekontoen, så lar du pengene stå, sier du egentlig «nei takk» til noen ekstra rentekroner.
Det betyr likevel ikke at du taper penger. Selv om renten er lavere, har du fortsatt noe å hente. Sammenlign derfor rentene hos ulike banker før du oppretter konto.
Les også: Slik bytter du bank og brukskonto
BSU-konto: Den beste spareformen for deg under 33 år
BSU står for «boligsparing for ungdom», og en slik konto er på mange måter det samme som en sparekonto. Men pengene du setter inn her er øremerket boligkjøp. Derfor finnes det noen regler.
- Du kan spare inntil 25 000 kroner i året
- Du kan kun spare på denne kontoen til og med det året du fyller 33 år
- Summen på kontoen kan ikke overstige 300 000 kroner
Pengene du har på BSU-kontoen må altså brukes på boligkjøp – eller til nedbetaling av gjelden som følger. Og du? Sparer du 25 000 kroner i løpet av året, får du faktisk 5 000 kroner igjen på skatten.
Å flytte BSU-kontoen fra én bank til en annen er ingen sak, om du skulle ha behov for det.
Fondskonto: For deg med en langsiktig spareplan
Fondskonto er for deg som er tålmodig – målet er nemlig langsiktig sparing. Du plasserer pengene dine i fond, og over tid kan du få avkastning ved at disse øker i verdi.
Fondskonto kalles også investeringskonto, og har eksistert lenge. Den fungerer slik at du ut fra en «investeringsmeny» selv kan bestemme hvilke fond du ønsker å plassere pengene dine i. Disse plasseringene kan gi deg avkastning, altså penger i kassa. Med andre ord vil beløpet vokse sakte, men sikkert.
Fondskontoer selges under flere navn, så undersøk hva det kalles i din bank. Sjekk også om banken tar administrasjonsgebyr eller har andre kjøpskostnader.
Aksjesparekonto: Et nytt produkt for deg som er opptatt av aksjer
En aksjesparekonto er noe helt nytt. Det ble faktisk vedtatt i Stortinget tidligere i år, og skal gjøre det enklere for deg å eie aksjer i aksjefond. En aksjesparekonto gjør det mulig å samle alt på ett sted. Den gjør det altså lettere for deg å kjøpe og selge – og holde oversikt over verdiene dine.
Med en aksjesparekonto trenger du heller ikke å betale skatt før du henter ut de ekstra kronene du har tjent. Har du for eksempel kjøpt aksjefond for 100 000 kroner og verdien stiger til 125 000 kroner, kan du ta ut de 100 000 kronene igjen uten å skatte for dem – i tillegg til at du sitter igjen med en gevinst.
I løpet av sommeren skal det etter planen bli mulig å opprette en aksjesparekonto. Sjekk derfor med banken din hvis du er interessert i å opprette en slik konto.