Svindlere har blitt smartere og bruker mer avanserte metoder for å lure deg. Metodene varierer fra simpelt lommetyveri til avansert hacking. Vi forklarer hvordan de jobber, og hvordan du kan ta dine forholdsregler og føle deg tryggere.
Phishing/smishing: Mistenkelige e-poster og telefoner
Metodene som går igjen er falske lenker i e-post og sms, eller telefonsamtale der du blir bedt om å oppgi BankID informasjon eller andre koder/passord. Metodene trenger ikke være helt like hver gang, men hvis du kjenner prinsippene så vil du nok forstå hva som er i ferd med å skje før du har blitt lurt.
Svindlere trenger ikke å ha det fysiske kortet ditt for å bruke pengene på kontoen. «Phishing og smishing» betyr at noen forsøker å fiske etter sensitive opplysninger ved å legge ut agn, gjerne via e-post og telefon. Noen svindlere utgir seg for å være en bank og hevder at det er unormal aktivitet på kontoen din, og vil at du skal bekrefte med BankID på mobil eller gi fra deg BankID-opplysninger.
Phishing på e-post: Hva gjør jeg?
- Oppgi aldri personlige detaljer over e-post.
- Ikke stol blindt på avsender. Sjekk e-postadressen og innholdet nøye. Feilstavelser i navn og dårlig språk kan tyde på svindelforsøk.
- Ring banken e-posten skal være sendt fra, og dobbeltsjekk om den virkelig kommer fra dem.
En annen form for phishing skjer over telefon, nemlig smishing. Kanskje du mottar en sms som sier at kontoen din er stengt, eller du blir oppringt av en hyggelig person som forteller at du har vunnet en konkurranse. Alt de trenger er at du bekrefter med BankID eller gir dem andre personlige opplysninger som koder og passord.
Smishing over telefon: Hva gjør jeg?
- Aldri oppgi kontoinformasjon, BankID-koder eller passord, uansett hvem som ber om det! Banken vil aldri be deg om å oppgi koder og passord via e-post eller telefon. Får du en slik forespørsel, er det sannsynligvis svindel.
- Ring opp banken på det riktige nummeret og spør om de nettopp har ringt deg.
Skimming: Kopiering av kort
Noen svindlere er spesialister på å kopiere kort. Det kalles skimming og foregår oftest ved at de fester en liten kortleser på betalingsterminaler eller i minibanker. Noen installerer også et kamera for å se koden på kortet ditt. På den måten har de sikret seg alt de trenger for å produsere falske kort som brukes til kontantuttak eller varekjøp.
Skimming av kort: Hva gjør jeg?
- Skjul alltid koden når du taster den inn, uansett om du står alene i minibanken eller i kø på matbutikken.
- La være å bruke kortterminaler som ser modifisert eller annerledes ut.
- Stå ved minibanken og ring banken dersom kortet blir slukt.
- Sperr kortet så fort du ser uttak eller kjøp som er mistenkelige.
ID-tyveri: Kan få langvarige konsekvenser
ID-tyveri er når noen tar opp lån, kreditter eller kjøper varer og tjenester i ditt navn, og med din informasjon. Konsekvensene av et ID-tyveri kan være store, og det kan ta lang tid å bevise at du er uskyldig. Første trinn er derfor å anmelde forholdet til politiet. Da har du dokumentasjon på at du har gjort noe, og den er god å ha når du kontakter kreditorene for å informere om at det er svindlere som har gjort kjøpene.
ID-tyveri: Hva gjør jeg?
- Anmeld ID-tyveriet til politiet.
- Kontakt alle virksomheter du har et kundeforhold til, og fortell at du er utsatt for ID-tyveri. De er kanskje blitt kontaktet av svindleren.
- Reager umiddelbart dersom du mottar informasjon om at en konto er opprettet i ditt navn, regionsperren på kortet ditt er endret, eller uttaksgrensen er høynet.
- Steng alle kontoene som er blitt utsatt for ukjente kontantuttak, og be om skriftlig bekreftelse på at kontoene er stengt.
- Si ifra til kreditt- og kortselskapene så fort du oppdager transaksjoner du ikke kjenner til.
- Kontakt Posten så fort du mistenker at noen har endret adressen din.
- Registrer frivillig kredittsperre hos kredittopplysningsselskapene, slik at det ikke er mulig å gjennomføre en kredittsjekk av deg
Slik beskytter du deg mot ID-tyveri:
- Oppgi aldri personlig informasjon til ukjente over telefon, e-post eller internett, med mindre du selv har tatt initiativ til kontakten.
- Ikke legg igjen personlig informasjon hos selskaper du ikke kjenner.
- Ikke del passord og PIN-koder
- Unngå å ha PIN-koder, kodekalkulator og kodekort i vesken eller lommeboken.
- Makuler, brenn eller riv i stykker dokumenter som inneholder personopplysninger før du kaster dem.
- Vær alltid skeptisk før du klikker på en lenke i en e-post. Særlig om du blir bedt om å oppgi personlige detaljer. Det kan være phishing.
Les også: Hindre tyveri med enkle grep