Har du rom i budsjettet til å betale ned gjeld i litt raskere tempo enn du gjør i dag? Dette er rekkefølgen du bør gjøre det i.
Det lønner seg nesten alltid å betale ned gjeld fremfor å ha pengene stående på sparekonto, fordi lånerenten som regel er høyere enn innskuddsrenten. Klarer du å få gjelden ned på et komfortabelt nivå, sikrer du deg dessuten bedre nattesøvn dersom renten skulle stige i fremtiden.
Prioriter staten
Staten omtales ofte som den verste kreditoren. Har du fått en regning fra Statens innkrevingssentral, må du prioritere den. Statens innkrevingssentral kan, i motsetning til inkassobyråene kreve inn penger ved tvang, for eksempel gjennom lønnstrekk.
Purregebyrene er dessuten høyere. Typiske regninger er restskatt, årsavgift på bil, studielån og tv-lisens. Har du gjeld av denne typen som du ønsker å dele opp i avdrag eller søke om utsettelse, kan du gjøre det via selvbetjeningsløsning på sismo.no.
Betal ekstra ned på den mest kostbare gjelden
Har du ingen krav fra staten hengende over deg, kan du begynne å prioritere mer systematisk hvor pengene skal gå. Har du flere lån, start med å betale ekstra ned på det lånet som har den høyeste effektive renten.
Lån som hører til i denne kategorien er kredittkort/avbetalingsgjeld, forbrukslån og billån, i den rekkefølgen.
Les også: Bli kvitt gjelden – 6 tips for bedre råd
Sjekk om du kan refinansiere
Har du mange smålån, kan det være penger å spare på å samle dem til ett større lån. Den totale gjelden blir ikke mindre her og nå, men den blir billigere og enklere å betjene. Billigst blir gjelden om du kan bake den inn i boliglånet. Det forutsetter at du har lav gjeldsgrad i boligen din og at du kan vise til god betalingsevne.
Har du ikke mulighet til å gjøre dette, kan du likevel spare mye på å samle smålånene i et forbrukslån. Såkalt refinansiering ved å samle smålån i et forbrukslån lønner seg, fordi du får bedre betingelser på et slikt lån enn kredittkortgjeld i samme størrelse.
Boliglån
Når du er kvitt den dyre gjelden, kan du prioritere å betale ned ekstra på boliglånet. Du bør også sjekke om du kan få bedre betingelser på lånet. Etter hvert som lånet krymper, kan du bruke det som argument overfor banken når du forhandler om rente.
Om boligen din har steget i verdi, vil det også telle positivt, for da har belåningen minket i forhold til verdien på boligen. Du kan be om lånetilbud fra andre banker, og legge det frem for banken din og høre om de kan gi et bedre tilbud.
Studielån
Mange velger å betale ekstra ned på studielånet mens de fortsatt har boliglån. Det finnes til og med de som velger å bake rester av studielånet inn i annen gjeld. Dette må du ikke gjøre!
Studielånet er det siste du bør betale ned, og selv når annen gjeld er betalt, bør du tenke deg om før du betaler ned ekstra på det. Hvis du får behov for å ta opp mer lån senere, vil det sannsynligvis være dyrere enn det du har i Lånekassen.
Lånet har flere andre fordeler enn lav rente. Du kan søke om betalingsutsettelse, og du kan få slettet renter, for eksempel om du blir syk og har lav inntekt. Lånet slettes helt ved død, og helt eller delvis dersom du blir ufør. Betaler du ned masse studiegjeld før du må, og deretter blir ufør, har du altså brukt opp penger som kunne gått til andre ting.
Du kan søke om betalingsutsettelse uten å oppgi noen grunn, opptil 36 ganger. Har du annen gjeld med høyere rente enn studielånet, kan du dermed utsette å betale ned på den billige studiegjelden, og heller frigjøre penger til dyrere gjeld.
Låneeksempel: eff.rente 13,58 %, 95.000 kr, o/5 år, kostnad: 34.128 kr, Totalt: 129.128 kr.