Du trenger ikke følge holdbarhetsdato på mat!

Av 17. mars 2016Orden i økonomien
Holdbarhetsdato best før og siste forbruksdag

Mye av maten som kastes hver dag i norske hjem er fortsatt spiselig. Vet du hvordan du avgjør om maten er dårlig? Her får du tips til hva du skal se etter, slik at du både kan spare penger og hindre matsvinn.

 

«Best før» og «siste forbruksdag»

Forvirring rundt de to datomerkingene «best før» og «siste forbruksdag» er en viktig årsak til det store matsvinnet blant nordmenn. Hele 25 % av maten vi kjøper i Norge går rett i søpla og mye av denne maten er fortsatt spiselig.

Mat som er merket med «best før» holder seg som regel fint en god stund etter datoen, dersom maten er oppbevart korrekt. Det vil med andre ord ikke være helseskadelig å spise disse produktene.

Er du glad i å bake, kan det for eksempel være greit å vite at egg gradvis vil få en plomme som synker litt sammen og dette kan påvirke høyden på bakverket.

Mat som derimot er merket med «siste forbruksdag», bør man være litt mer forsiktig med. Har datoen passert, så kan ikke butikken garantere at maten er trygg å spise. Mat som bederves lett, merkes med siste forbruksdag. Husker du på å fryse ned maten før siste forbruksdag, slipper du å kaste den.

Bruk sansene

Spekemat, egg og syrnede meieriprodukter er eksempler på matvarer du helt fint kan spise etter datomerkingen. Tørrmat og hermetikk trenger du heller ikke være redd for å spise. Det meste av hermetisert mat kan spises selv om datostemplingen ble gjort lenge før du ble født.

Farge, smak og konsistens på matvarer kan endre seg noe, men bruker du sansene vil du som regel kunne avgjøre om maten har blitt dårlig.

Tegn på at maten er spiselig

Det finnes mange måter å finne ut om maten fortsatt er trygg å spise. Her får du noen tips til hva du skal se eller lukte etter:

Egg

Rå egg som er råtne, flyter opp i vannbad. Rå egg som fortsatt er trygge å spise, vil synke. Så lenge du forholder deg til den regelen, kan du stort sett ignorere holdbarhetsdatoen på egg.

Brød

Om du sprer litt vann på et helt, gammelt brød og varmer det i ovnen i noen minutter vil det bli så godt som nytt. Finner du mugg på brødet, bør du selvsagt kaste det.

Ost

Ost blir ofte bedre ved lengre lagring. Myke oster kan du spise helt frem til de mugner – da skal de kastes. På harde oster kan du skjære bort den delen av osten som har mugg på seg. Resten kan spises lenge etter at holdbarhetsdatoen har passert.

Salat og grønnsaker

Har du salat eller grønnsaker som ser slappe og triste ut, kan du gi de et kaldt vannbad, så de blir fine og friske igjen. Har salaten blitt bløt og slimete, tyder det på at maten har blitt råtten og bør kastes.

Rødt kjøtt

Kjøtt skal du være forsiktig med. Om du har rødt kjøtt som ser gråbrunt ut, eller om svinekjøttet har blitt mørkere, skal du ikke spise det. Det gjelder også dersom kjøttet har en litt slimete konsistens eller lukter litt søtt. Så lenge du oppbevarer kjøtt kaldt og tett, kan du likevel spise det en god stund etter best-før-datoen. For å drepe eventuelle bakterier på hele kjøttstykker, holder det å steke overflaten godt. Oppskåret kjøtt skal derimot alltid gjennomstekes.

Kylling

Kyllingkjøtt blir raskt dårlig, og du bør aldri spise kyllingkjøtt som lukter surt. Husk at det alltid kommer litt merkelig lukt når du åpner vakumpakket kjøtt, men lukten skal raskt bli borte dersom kjøttet er spiselig.

Meieriprodukter

Meieriprodukter som er merket med «best før» kan du trygt spise etter den merkede datoen. Smak på produktet – dersom du synes det smaker greit, er det også trygt å spise.

Vi håper disse tipsene bidrar til at du kaster mindre mat i fremtiden, og i tillegg sparer penger på matvarer!